mandag 29. oktober 2012

Glede eller grue.....

.......å våkne til masse snø gir tankene noen utfordringer. Spesielt når jeg skal kjøre langt i dag, og med ny bil.

Jeg vurderer om jeg skal grue meg eller glede meg til kjøringen......hva skal jeg velge?
For vet dere, jeg har et valg om hvordan jeg skal takle det at jeg vet det kan bli dårlig føre, dårlig sikt osv. Og så må jeg måke snø av bilen.....usj, æsj, mye arbeid.

Å jada, den gamle stemmen er ganske aktiv sånn på morgenkvisten, prøver å gjøre meg dårlig i magen og mo i knærne.

Men så tenker jeg, hmmm, jeg kan jo faktisk glede meg......å måke snø av bilen kan ses på som mosjon, og jeg kan glede meg til å se en bil fri for snø, kjenne frihetsfølelsen jeg får akkurat da. Så kan jeg se på kjøreturen som en avslappende stund, høre på radio, som jeg ellers aldri har tid til, og jada, jeg skal være oppmerksom, men jeg kan vel slappe av for det, jeg får en god stund for meg selv.

Jeg kan grue meg til den lange kjøreturen, men deler jeg den opp i etapper, kan jeg sette pris på å nå flere bestemmelsessteder underveis.

Altså skal jeg glede meg i dag.......jeg er da våken og i live, kroppen fungerer sånn noenlunde, jeg har lang fartstid som sjåfør, og er generelt veldig forsiktig på dette føret. Det går bra!!

Så til alle dere som klager over snøfall, glatte veier og sjåfører som kjører sakte;

Det hadde vært bedre for dere om dere hadde tatt det med et smil!!

Snøklem fra WenChe

tirsdag 23. oktober 2012

Stillhet til ettertanke

I grunnen stille fra meg i dag, jeg trengte nok en dag til ettertanke og påfyll i krukka, uten at dagen har vært dårlig av den grunn. Opplever en sånn stor ro om dagen......underlig å kjenne på i grunnen for en som har hatt skuldre ved øra 
i mange mange år. Det er så godt å vite at flyttingen har gitt resultater. Da benytter jeg anledningen til å ønske alle en riktig god natt. Det kan hende jeg kommer sterkere tilbake i morgen, men morgendagens intuisjon vil vise veien.






Berømmelige tirsdag

Hei der,

jeg har ofte kalt tirsdag for dagen mellom alt, dagen som gir litt dårlig energi. Dagen som ikke ligger langt nok framme i uka til å kunne telle ned til helg, og som ligger langt unna foregående helg, fordi vi kanskje ikke lenger har beholdt energien fra helga som var.

Jeg er litt tom i dag, og jeg kjenner litt på at jeg skal følge den følelsen litt. Det er kanskje et tegn om å ta det litt med ro?

På Facebook har jeg installert en applikasjon som kalles "Unfriend finder", som har til hensikt å vise hvilke venner som faller fra. Jeg har begynt å lure på om det er så lurt å ha den der, fordi jeg fokuserer så mye på dem som ikke er der lengre, på hvorfor de ikke vil være venn osv, at jeg "glemmer" å fokusere på dem som er der. Selv om jeg har mange venner, så betyr ikke det at noen er mindre viktige enn andre...og jeg blir like lei meg om noen jeg ikke kjenner så godt forlater.....

Men så har jeg da altså begynt å tenke på om dette er noe bra når jeg skal fokusere på det positive, Så jeg lurer på om jeg skal kvitte meg med hele greia. En vakker dag, bestemmer jeg meg plutselig tenker jeg.

Nå.......er det positive i fokus.....

- jeg får malt ferdig stuegolvet i dag, noe som betyr møblering. Kanskje jeg skal lage en plan....??
- jeg skal få vasket klær og sofatrekk i dag, slik at vi får rene trekk å sette på sofaen når den tas inn
- en bil har stoppet, men vi har utsikter til en ny......
- jeg skal jobbe videre med en hjemmeside for Stenvang i dag, lage oversikt på papir, ut fra den            
  oppsatte oversikten over hva som skal være med
- dessuten skal jeg på en trivelig reise i morgen eller torsdag.......

Ooops, her ble det visst mere energi.......

Lurer på om jeg skal gå ut i dagen og gjøre litt av det jeg har satt opp på timeplanen.

Ha en energirik tirsdag.

Klem WenChe




fredag 19. oktober 2012

Angreknappen

Hei alle gode!

Når jeg legger kabal på PC'en, så har jeg muligheten til å bruke "angre"-knappen, for å gjøre om trekk jeg har gjort tidligere.

Jeg har opplevd nå flere ganger siste døgnet at den knappen har "låst" seg, slik at det ikke har vært mulig å gjøre om noe. Dette har skjedd påfallende mange ganger, og jeg kom til å tenke på at dette kanskje var en beskjed til meg. Jeg tenker som så at det er en melding om å ikke angre det som allerede har skjedd.

Jeg smaker litt på det, men det føles veldig riktig. Jeg skal ikke angre på det som har skjedd  tidligere, enten det er for litt siden eller det ligger lengre bakover i tid. Det er et budskap om å leve i nåtiden, og se framover. Det gjelder sannelig å være åpen for sånne beskjeder.

"Go with the flow" er et annet begrep jeg har sett ofte i det siste, for meg innebærer dette å leve i nuet og se hva som kommer. Jeg har noen rammer i kalenderen slik at jeg får gjort noe av det jeg planlegger. Riktignok har ikke dette fungert de siste dagene, og jeg har hatt dårlig samvittighet. Nå roet det hele seg, jeg skal jo ikke angre på det heller.

Jeg vil nå prøve å følge kalenderen, og rammene jeg har satt opp.

So, go for it!





fredag 5. oktober 2012

Vi må enes.........

............i et landskap av kulde, kynisme og egoisme farer vi rundt som i blinde. Stress, tidsklemme og et evig jag etter status, får oss til å se vår egen nese, hanskes med våre egne problemer og lar oss tro at penger er selve lykken.

I dag hadde jeg et syn.......gjennom et bilde av 10.000 munker som bad for fred, så slo det ned i meg: Vi må enes! La universell kjærlighet flomme gjennom hver enkelt av oss, og la oss se at det er den enhetlige, guddommelige kraften som er essensen i verden, det er det som skal til for å snu egotrenden.

Dersom alle mennesker kobler seg på begynner Universet å vibrere, jo flere, jo sterkere, kjærligheten flammer opp og sendes ut, og forsterkes, flommer over en jord som er så mørklagt på mange måter.

Uansett religion, hudfarge eller kulturell bakgrunn, kjærlighet er et språk alle forstår. Gudsbegrepet er så felles for alle, ingen har rett eller tar feil, vi er alle unike og individuelle for Universet, som har skapt oss med tanke på at hver og en har en misjon og en plass i verden.

Det finnes en grunn til at vi er her, og uansett hva vi skal utrette, eller hvor vi skal gå, er vi nødt til å gjøre det i kjærlighet. Bare gjennom den kan vi skape den jord som gir alle mennesker verdighet, kjærlighet og omtanke for hverandre.

Fra og med i dag er jeg en veiviser og en hjelper for deg som famler i mørke. Jeg skal tenne lyset i mørket du befinner deg i, og vandre med deg til evig tid.

Takk for at akkurat du, medmenneske, finnes.