Bedre tider

Det er den draumen me ber på

at noko vedunderleg skal skje,

at det må skje -

at tidi skal opna seg

at hjarta skal opna seg

at dører skal opna seg

at berget skal opna seg

at kjeldor skal springa -

at draumen skal opna seg,

at me ei morgonstund skal glida inn

på ein våg me ikkje har visst um»

Olav H. Hauge

Denne kommer en vakker dag, jeg skal åpne hjertet en morgenstund og la meg kjenne en ro i kjærlighetens lys og drømme vakre tanker om hvor vidunderlig jeg skal ta vare på livet. <3

Snart over?

Jeg tror det snart er over nå, angsten som griper tak som en ørneklo øverst i magen og vrir rundt, slik at jeg våkner om natten og vrir meg skjelvent rundt.

Tankene raser i turbofart rundt om i hodet, og lar kroppen dras gjennom kverna så den til slutt er helt utmattet.

Et par netter har det vært slik nå, jeg har mye å tenke på, ja, men jeg planlegger jo, så trenger det da å være slik.

En liten oppmuntrende forklaring fikk jeg på jobben i dag; Fullmånen er på hell. Jeg følger jo normalt sett ikke med på den slags, men det burde jeg kanskje gjøre. For de angstfylte, søvnløse nettene har jo denne gangen falt sammen med den store månen. Hmmmm......

Iallefall har jeg vært tvunget til litt hvile denne helga, bryllups- og korforberedelser har grunnen måttet seile sin egen sjø.......og bloggtørke, skrivetørke og alle tørker på en gang har slått ned i vårt hjem.

Men nå er det da ny uke og forberedelsene til februars store happening fortsetter. Mer om det i en annen blogg. Følg med, følg med.

Affirmasjon

Jeg elsker å være varm, positiv og sterk
Jeg er slank, sunn og frisk
Jeg har det ryddig rundt meg og ordner opp i alle utfordringer
Jeg fullfører alle prosjekter jeg begynner på.

Jeg prøver å lage meg en affirmasjon her, noe som jeg skal fortelle meg selv hver dag, flere ganger om dagen. 

Dette er øvelsen for dag 20 i Den Magiske Reisen, en reise jeg har fulgt sånn tålelig bra siden nyttår. 
Da skal jeg altså overbevise meg selv med utsagn om den jeg ønsker å være, eller det jeg ønsker å gjøre (har vel litt å gjøre med hvordan man er det og...)

Jeg er nemlig en starter, men ikke en fullfører, og det er ikke særlig praktisk, tro meg.

Hva kan jeg si.....?

Jeg følger og leser mange blogger av ulike slag, men denne tar virkelig pusten fra meg.....

Innlegget er skrevet av ei som lider av uhelbredelig kreft, og jeg kommer virkelig tett innpå hennes tanker og følelser, og jeg må si jeg er virkelig imponert over hennes evner til å skrive sånn, være så åpen om sin siste tid. Jeg gråter mine modige tårer når jeg leser, og tankene går til hennes nærmeste.

http://idetsykehjrnet.blogspot.no/2013/01/det-er-sa-lenge-siden.html#!/2013/01/det-er-sa-lenge-siden.html

Hva blir da mine problemer i forhold? Jeg skal ikke stikke dem under en stol, det er ikke det jeg mener, men det blir et helt annet perspektiv på mitt liv.

Hva jeg lærer av det? Jo, å sette pris på, tørre, kaste seg ut i......livet mitt kan ikke vente lengre.......

Tusen takk vakre sjel, du gir bort så utrolig mye i ditt smertehelvete, dine tanker om døden. Jeg blir så utrolig trist på dine vegne, men også så ydmyk over at du klarer dette.......jeg skulle så gjerne gjort deg helt frisk, men jeg er ikke guddommelig.

Det eneste jeg tror er at sjelen er guddommelig, og at den vandrer videre den dagen den jordiske kroppen ikke er mer. Da har den lært det den skal i dette livet. Men det er mitt syn på saken, andre må gjerne ha en annen oppfatning. Men for meg er det trøsten.

Imens skal jeg aldri nøle mer.

I ydmykhet......

Nervøs.no

Sitter her med en mage som skjelver som et ospelauv........klisje, ja, kanskje, men det er slik det framstår akkurat nå i dette øyeblikket.

Jeg vet selv at jeg kan velge mellom å fortsette slik, eller faktisk velge motet, velge å gå gjennom, og ikke stikke hodet i sanden.

Ååååå, det hjelper faktisk å skrive om det.....kjenner at følelsen forsvinner litt her......

Altså, planlegging er viktig........å være målrettet er viktig.......å ikke gi opp er viktig.........nå kan jeg faktisk klare å gjennomføre noe........det er faktisk det viktigste målet jeg må ha akkurat nå.

Jeg kom fra Universet.....

.......kom inn i min kropp og er på en reise gjennom et liv.......

Hva skal jeg lære, hva har jeg å gjøre her.......?

Svaret

.......min venninne så ei litt trist jente på bildet fra i sommer........hun tegnet henne for meg.........

Her en morgen våknet jeg og det gikk opp for meg at dette var det barnet jeg tok bort i 1985, mitt og min kjæres barn som skulle vært født det året. Det stod så klart for meg, at jeg ble liggende helt paralysert en stund.

Klart hun er trist, lille vennen, fordi jeg ofret henne.......og så kommer hun tilbake når vi nå er sammen igjen.

Lille engel,
som aldri fikk være blant oss.
Men som sitter på sin stjerne
og ser ned på oss.

Ler lykkelig for det gode.
Lille venn,
vi skal ta vare på deg
i våre hjerter.

13.1.13 WenChe