Bloggen legges ned, men fjernes ikke

Jeg har som nevnt tidligere uttalt at jeg samler alle blogginnlegg i bloggen Drømmeliv i dalen, så denne bloggen legges ned (fjernes ikke).

Ønsker dere å følge meg på den andre bloggen er dere hjertelig velkomne til dette, og jeg setter stor pris på kommentarer og henvendelser. Av og til reblogges innlegg herfra.

Jeg skriver om alt det som interesserer meg, og det kan jo være en del.....hadde dessverre ikke tid til å holde ved like mange ulike blogger, derfor samles alt.

Velkommen inn!

Klem fra Wenche

Våkn opp, min sjel!

Bildet er hentet fra siden "Soul Speaking" på Facebook.

Min sjel skal begynne å snakke, fra dypet skal jeg hente krefter i form av ord og handlinger, og 2014 blir det året min innside skal bli min outfit, jeg skal virkelig vise hvem jeg er.

Dette er et handlingens år.

High Sensitive

   The highly sensitive tend to be philosophical or spiritual in their orientation, rather than materialistic or hedonistic. They dislike small talk. They often describe themselves as creative or intuitive. They dream vividly, and can often recall their dreams the next day. They love music, nature, art, physical beauty. They feel exceptionally strong emotions; sometimes acute bouts of joy, but also sorrow, melancholy, and fear. Highly sensitive people also process information about their environments, both physical and emotional, unusually deeply. They tend to notice subtleties that others miss, another person’s shift in mood, say, or a lightbulb burning a touch too brightly.   

(Susan Cain)

Mine tanker får de aldri

Drøye to år etter en viss hendelse kommer det en melding hvor jeg blir kalt både det ene og det andre, og hvor fæl jeg er. Til alle som "vet" eller lurer: Jeg er overhodet ikke mors beste barn, jeg har tatt mange gale valg her i livet, og har sikkert svarte vinger så det holder. Men det betyr ikke at jeg aldri kan lære av mine feil, det betyr ikke at jeg ikke kan stake ut en annen kurs.

Jeg sender lys og kjærlighet, og ønsker alt godt.

Opp og ned og opp igjen.......

Jeg har antagelig tidligere skrevet om det å føle seg utilpass og ikke få til noe....

Vel........det går jo opp og ned her i verden...

På lørdag hadde vi i Corvus Corax en meget vellykket konsert, som satte en effektiv stopper for den manglende selvtilliten jeg har kjent på den siste tiden. Muskelsmertene var borte og jeg følte meg meget bra.

Natt til i dag kom tilbakeslaget, jeg har vært så urolig i natt, nesten ikke sovet og vært helt propell. Og såååå vondt som jeg har hatt i muskulaturen. Så utrolig stort tilbakeslag.....

I dag har jeg altså bare sittet her, det er nok en gang tydelig bevist at kreftene ikke er helt på topp.....

Nå ja, humøret er ganske bra allikevel..........så da gjenstår vel bare å klare å smile, smile, smile inn i morgendagen.

Ubrukelig......

Se på dette da dere, alle disse berømte personene har en gang vært regnet som ubrukelige på et eller annet tidspunkt i livet. Og hvordan framstår de i dag?

Jeg antar at de rett og slett aldri har gitt opp og også hoppet på de sjansene som bød seg. For å klare det kan man antagelig ikke sette seg ned og deppe, da går mulighetene forbi en.

Jeg har iallefall ikke vært på toppen de siste par ukene, mye skjer rundt meg, og jeg går helt i kne. Jeg må tydeligvis lære på den harde måten, for jeg kan ikke få noen sjanser i livet til å prøve en annen retning dersom jeg skal fortsette slik.

Så jeg velger å ta fram knyttneven og aldri gi opp, aldri!!!

Jeg skal klare det.........om jeg så skal krabbe framover.

Ingen monopolsannhet

....bare at det føltes riktig