torsdag 17. januar 2013

Hva kan jeg si.....?

Jeg følger og leser mange blogger av ulike slag, men denne tar virkelig pusten fra meg.....

Innlegget er skrevet av ei som lider av uhelbredelig kreft, og jeg kommer virkelig tett innpå hennes tanker og følelser, og jeg må si jeg er virkelig imponert over hennes evner til å skrive sånn, være så åpen om sin siste tid. Jeg gråter mine modige tårer når jeg leser, og tankene går til hennes nærmeste.

http://idetsykehjrnet.blogspot.no/2013/01/det-er-sa-lenge-siden.html#!/2013/01/det-er-sa-lenge-siden.html

Hva blir da mine problemer i forhold? Jeg skal ikke stikke dem under en stol, det er ikke det jeg mener, men det blir et helt annet perspektiv på mitt liv.

Hva jeg lærer av det? Jo, å sette pris på, tørre, kaste seg ut i......livet mitt kan ikke vente lengre.......

Tusen takk vakre sjel, du gir bort så utrolig mye i ditt smertehelvete, dine tanker om døden. Jeg blir så utrolig trist på dine vegne, men også så ydmyk over at du klarer dette.......jeg skulle så gjerne gjort deg helt frisk, men jeg er ikke guddommelig.

Det eneste jeg tror er at sjelen er guddommelig, og at den vandrer videre den dagen den jordiske kroppen ikke er mer. Da har den lært det den skal i dette livet. Men det er mitt syn på saken, andre må gjerne ha en annen oppfatning. Men for meg er det trøsten.

Imens skal jeg aldri nøle mer.

I ydmykhet......


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar