Jeg la ut noen positive ord på Facebook i dag. Det er noen der ute som sliter med å takle dette, og som helst skulle sett, føler jeg, at ting hadde sett litt annerledes ut. Vel, til dere kan jeg ikke si annet enn det svaret jeg ga vedkommende:
"For meg er det nå en gang slik at vakre ord og bilder er min form for terapi, på tunge dager, på lettere dager og på gode dager. Jeg henter mye inspirasjon til diktene mine, jeg gir sitater som en oppmuntring til leserne, mange setter faktisk pris på å lese. Dessuten er jeg kanskje en uforbederlig optimist, jeg VIL tenke positivt, HVER dag, HVERT øyeblikk om jeg fikk det til. At jeg er så positiv skyldes kanskje at jeg har opplevd mange nedturer, og jeg VET derfor for meg selv at denne optimismen aldri vil bli overfladisk. At tekstene er på engelsk er vel tilfeldig, jeg plukker dem jeg "faller" for, følger magefølelsen, som jeg gjør med alt annet her i livet. Jeg nekter å grave meg ned i mismot, grå dager og jeg trekker meg selv alt jeg kan mot lyset, mot troen, mot håpet, mot kjærligheten. Å være sin egen beste venn og gi seg selv av godt påfyll i krukka, er for meg selve livseliksiren, og jeg klarer dermed også å være god mot andre. Men det er lov å se ting forskjellig, bare vi respekterer hverandre."
I dag er det nemlig tid for tilgivelse og gode tanker til dem som tenker annerledes. Passet fint med kommentaren på Facebook da. :-)
 |
| Tak over hodet, noen å elske - familie og/eller venner. De fleste av oss har noe, noen av oss har ingenting. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar