av alle de andre
men det er også vondt å presse seg sjøl,
litt mer, litt til
"du må da klare å komme på jobb"
"det blir ikke noe bedre av å gå hjemme" (enda det var nettopp var det som hjalp best)
så glad jeg ble når jeg fant dette diktet på bloggen "Diktugla" Du verden som jeg kjente meg igjen.......
MØTT HVILKEN VEGG?
Kjære arbeidsminister
og andre det måtte angå.
Jeg leser på nettet om
sykemelding når man møter veggen.
Det står at du skal
ikke gi opp.
Du skal prøve litt til,
bare litt til.
Og jeg leser at arbeidsgivere skal bidra,
og kolleger, ved å ta et ekstra tak,
slik at du ikke gir opp.
Kjære arbeidsminister
og andre det måtte angå.
Jeg leser på nettet om
sykemelding når man møter veggen.
Det står at du skal
ikke gi opp.
Du skal prøve litt til,
bare litt til.
Og jeg leser at arbeidsgivere skal bidra,
og kolleger, ved å ta et ekstra tak,
slik at du ikke gir opp.
(Inntil kollegene også møter sine vegger?)
Jeg leser og leser
og undrer hva slags vegger
arbeidsministeren
og andre velmenende mennesker
snakker om.
Høres ut som lettvegger, for meg,
men ok, de finnes vel de og.
og undrer hva slags vegger
arbeidsministeren
og andre velmenende mennesker
snakker om.
Høres ut som lettvegger, for meg,
men ok, de finnes vel de og.
Men jeg sukker også litt.
For jeg håper de skjønner,
disse helsemaktmenneskene,
at for noen er veggen ikke lett.
Den er blytung.
Kan ha vokst seg
enorm, den veggen,
gjennom et langt liv.
Allerede i barndommen
ja kanskje veldig tidlig i livet,
var det vegger der som det
ikke var lov å merke.
Usynlige, umerkelige vegger…
For jeg håper de skjønner,
disse helsemaktmenneskene,
at for noen er veggen ikke lett.
Den er blytung.
Kan ha vokst seg
enorm, den veggen,
gjennom et langt liv.
Allerede i barndommen
ja kanskje veldig tidlig i livet,
var det vegger der som det
ikke var lov å merke.
Usynlige, umerkelige vegger…
Ruvende vegger for
små mennesker som tappert
tok seg sammen
og tok seg sammen.
Og som måtte late som om veggene ikke var der.
små mennesker som tappert
tok seg sammen
og tok seg sammen.
Og som måtte late som om veggene ikke var der.
Prøvde bare litt til, og enda litt til, og bare bittebittelitt til, de barna …
Anstrengte seg så lenge at det ble vegger
inni barnet,
inni tenåringen,
inni den voksne.
Inni den som nærmer seg pensjonsalderen.
Inni den aller eldste også.
inni barnet,
inni tenåringen,
inni den voksne.
Inni den som nærmer seg pensjonsalderen.
Inni den aller eldste også.
Derfor sier jeg, til arbeidsministeren og dere andre:
For noen er det helt nødvendig
å endelig gi opp.
Å gi opp kan være starten på å
komme seg tvers igjennom og forbi
den indre massive veggen.
For noen er det helt nødvendig
å endelig gi opp.
Å gi opp kan være starten på å
komme seg tvers igjennom og forbi
den indre massive veggen.
Så vær så snill;
ikke si at det gjelder
å holde ut litt lenger.
At det gjelder
å ta seg sammen,
bare litt til.
Ikke si det til dem som
allerede er verdensmestre i
å ikke gi opp.
For de trenger det motsatte,
i møte med sine blytunge vegger.
ikke si at det gjelder
å holde ut litt lenger.
At det gjelder
å ta seg sammen,
bare litt til.
Ikke si det til dem som
allerede er verdensmestre i
å ikke gi opp.
For de trenger det motsatte,
i møte med sine blytunge vegger.
Noen må si:
Stopp.
Ikke ta deg sammen mer.
Nå er det lov å gi opp.
Og – det står respekt av endelig å klare å gi opp.
Stopp.
Ikke ta deg sammen mer.
Nå er det lov å gi opp.
Og – det står respekt av endelig å klare å gi opp.
For den indre veggen er her.
DU MÅ STOPPE NÅ,
sier kroppen.
DU MÅ STOPPE NÅ,
sier kroppen.
©gamle ugle
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar