Å hjelpe andre

Jeg har i lang, lang tid hevdet at vi lever i et kaldt og kynisk samfunn, hvor alle ting er sentrert om ego, meg og mitt.

Når det kommer ny utgave av iPhone eller et spill, så stiller folk seg i kø for å få kjøpt, nesten desperate legger de seg gjerne utenfor kvelden før. Som om det er den siste handlingen de skal foreta seg her i verden (foruten å spille da, selvfølgelig).

Da er det ikke snakk om å sitte inne, foran PC-skjermen....selv om det kanskje er eneste gangen køsitterne beveger seg utenfor rommet.

Tenk om de hadde linet seg opp på samme måte hver gang det ble forespørsel om dugnad for å hjelpe de som har det vanskelig (god ide til de makthavende myndigheter!!), du verden så mye vi med et slikt felles løft kunne fått til! Tenk på all hjelp vi kunne gitt, og hvor mye det hadde hatt å si for den enkelte.

Og tenk for et samfunn vi ville fått, hvor alle stilte med en hjelpsom, empatisk innstilling overfor sine medmennesker.

Tenk om......