Jeg vet jeg ble sett på som underlig og sær, eller dvs det vet jeg vel egentlig ikke, det er det for drøyt å påstå.
Men altså, denne tilstanden varte helt til jeg ble ca 40.....tro det eller ei....selvfølgelig kunne jeg glimte til med enkeltepisoder hvor jeg åpnet meg mer, men stort sett så var jeg en kløne i selskap med andre.......
Når jeg ble 40 skjedde det noe rart......jeg fikk det for meg at jeg MÅTTE finne ut hvem jeg var, og jeg skal si jeg gikk meget systematisk til verks. Personen MEG ble delt opp i områder:
jeg/personlig utvikling, partner, venner, jobb, interesser, familie.....jeg satte meg mål og la opp strategier for hvordan jeg kunne komme dithen at jeg virkelig fant ut av alt dette, hva jeg ville, hvordan jeg fikk venner, hvilke hobbyer skulle jeg ha......hele meg ble endevendt og snudd på, lyse og mørke sider kom fram osv.
Jeg tror jeg fikk ganske mye ut av denne prosessen, med å vite hvem jeg er, hva jeg står for og hva jeg vil. Jeg skjønte også en annen vesentlig ting, at for å kunne få noe av andre, må jeg gi av meg selv. Jeg må leve i nåtiden, være genuint opptatt av personen foran meg eller situasjonen jeg er i.
En viktig ting å huske på i denne sammenhengen er at jeg har to ører og en munn, at jeg skal lytte dobbelt så mye som jeg snakker. Jeg vil også tilføye at når jeg snakker så er det for å vise interesse for den andre personen, og at snakk som seg selv er nesten forbudt, bortsett fra det å svare på det den andre lurer på.
Og når jeg praktiserte dette, så kunne plutselig kassadamen på butikken snakke til meg, eller en jeg møtte på gata. Hva var dette? Jeg fundert fælt, inntil jeg kanskje skjønte at jeg hadde åpnet opp for det jeg hadde inni meg, fått liv i øynene og var slettes ikke redd for å spørre......
Jeg hadde oppnådd den tryggheten det er å ikke tviholde ved det å snakke om seg selv hele tiden, men kunne slippe meg løs og finne ut hvem andre var.
Nå er dette noen år siden, men på denne tiden har jeg fått mange nye, hyggelige venner, jeg har hatt utrolig mange interessante samtaler og koselige stunder.
Alt pga en stemme som sa: Hvem er du egentlig?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar