Litt så der......

......kroppen henger ikke helt med meg i dag, selv om jeg utad fungerer som normalt.....vet ikke om noen forstår meg når jeg sier at jeg har noen indre "skjelvinger", som ikke kjennes utenpå?

Er det angst tro, i miniutgave.....den slår meg ikke i bakken, men den er såpass sterk at jeg funderer på hvorfor......eller det vil si.....jeg vet hvorfor......eller tror jeg vet.......

Jeg føler meg ikke verdsatt, eller kanskje respektert er et bedre ord......litt opp og ned i heimen med andre ord......Så det er det som plager meg og som uroer sjelen akkurat nå.........derfor skjelver jeg.......
Jeg må skynde meg å tilføye at det ovenfor er skrevet i kjærlighet, det er takhøyde for å si fra altså, noe jeg også har gjort.

Godt å få skrevet dette, kjenner det roer nervene.

Takk bloggen........